Ambassadebesøk, Sverige og Harry Potter

Nå har det faktisk skjedd noe i forbindelse med USA siden sist jeg blogget. Sist jeg hadde noe USA relatert å skrive om var i begynnelsen av mai, så det begynner jo å bli en stund siden. Men så skal det sies at det ikke har skjedd så mye annet enn de månedlige mailene fra Speak. Det jeg tenkte jeg skulle skrive om var visumintervjuet på den Amerikanske ambassaden som jeg var på tirsdag forrige uke. Dagen før hadde jeg sendt mail til Speak om morgenen og spurt om de hadde motatt DS-2019 skjemaet fra USA enda, noe de sa de ikke hadde. Så dro jeg på jobb og når jeg var ferdig på jobb hadde de ringt meg 3 ganger i løpet av dagen, da tenkte jo jeg med en gang at om de hadde ringt meg såpass mange ganger i løpet av en dag og de ikke hadde fått DS-2019 skjemaet enda, så kanskje det skulle være min tur til å skrive ett innlegg om at nå har man fått vertsfamilie. Men neida. Da jeg kom hjem og sjekket mailen så jeg grunnen til at de hadde ringt. I løpet av dagen hadde de faktisk mottatt DS-2019 skjemaet så jeg fikk beskjed om å komme innom kontoret før jeg skulle på visum intervju. Så klokken 08.00, en halv time før jeg hadde time på ambassaden, møtte jeg opp hos Speak, men der måtte jeg vente i ett kvarter før Carlina kom. Da hadde jeg bare ett kvarter på meg noe som betydde at vi skyndtet oss opp til kontoret hvor hun begynte å lete etter skjemaet. Vi fant det ikk før sånn fem på halv ni da Line kom og vi fant ut at vi hadde lett i feil bunke. Så da var det bare å løpe til ambassaden og stelle seg i kø. Det var ikke så mange der, men på grunn av sikkerhetsrutinene var jeg ikke inne på ambassaden før nærmere 9.00.
I sikkerhetskontrollen var det vel kanskje litt som en flyplass kontroll, måtte ta ut alt jeg hadde i lommene (som jo ikke var så mye siden man hadde fått beskjed om å bare ta med nødvendige ting), og egentlig alt man hadde på seg unntatt klær, sko og briller og putte oppi en blå boks, for at det så skulle igjennom en sånn dingseboms hvor de kan se hva som ligger oppi det. Så tok de, av en eller annen grunn som jeg ikke klarer å komme på, og strøk ett rundt papir på oversiden og undersiden av hendene mine før jeg måtte gå igjennom en sånn greie de har på flyplasse som piper hvis du har metallting på deg. Merker at det var veldig bra forklart, men det kan være det samme og så håper jeg at folk er smarte nok til å vite hva det er jeg mener.
Etter at jeg hadde gått igjennom den saken, så sjekket de det lille jeg hadde å putte oppi boksen før jeg fikk lommeboka mi og visumpapirene. Så sa vaktene at jeg bare skulle gå ut og rundt hjørnet hvor det var en dør jeg skulle gå inn, jeg overrasket meg selv med å faktisk klare å åpne døren på første forsøk. Ja, jeg vet det ikke kreves mye i IQ for å kunne åpne en dør, men man må faktisk være ett lite geni for å åpne en dør riktig første gang man går igjennom den. Jeg har en tendens til å trekke i dører det står skyv på og skyver dører det står trekk på. Jeg sliter fortsatt med å komme meg inn og ut av dørene gjestene bruker når de går inn og ut av Vertshuset på Tusenfryd, og nå har jeg jo faktisk jobbet der i nærmere en og en halv sesong.

Men ja, tilbake til visumintervjuet. Etter at jeg hadde kommet meg inn i selve ambassade bygget satte jeg meg i køen der hvor vi som søkte visum måtte sitte. Det tok ikke mer en en fem-seks minutter før jeg sto i skranken og snakket med en norsk dude som så igjennom papirene. Så påpekte han at jeg jo selvfølgelig hadde klart å glemme frimerker, for jeg må jo selvfølgelig betale for at de skal sende visumpapirene og passet mitt tilbake til meg. Så etter jeg var på ambassaden måtte jeg løpe til postkontoret og kjøpe frimerker, og så løpe tilbake til ambassaden og gi konvolutten med frimerker og returadresse på til en random vakt utenfor ambassaden. Men før jeg gjorde det så var det intervjudelen av besøket på ambassaden. Da måtte jeg faktisk snakke engelsk, jippi, med ei amerikansk dame som egentlig bare spurte om ting/bekreftet ting jeg hadde skrevet i visumpapirene, og så spurte hun om hvorfor jeg ville være utvekslingsstudent. Så scannet de fingeravtrykkene mine. Tviler på at de ser så bar ut da fingrene mine i grunnen er fulle av diverse små og store kutt etter å ha jobbet masse de siste ukene, så om de noensinne blir brukt til noe lurer jeg på hvor bra det ser ut.

Etter ambassadebesøket dro jeg hjem og begynte å pakke fordi jeg skulle dra til Sverige samme dag. Turen nedover var ikke så minnerik, men jeg må si at svenske tog er supre da de har stikkontakter i taket så man kan sitte å se på film selvom man hadde brukt opp batteriet på datan på bussen til Göteborg. Tiden i Sverige var vel ikke hundre prosent akkurat det man hadde håpet at den skulle være, da Mosje klarte å falle i trappa mens jeg var på vei nedover, så jeg ble henta av min onkel når toget kom til Ängelholm. Siden Mosje falt i trappa endte jeg i grunnen med å bare henge med Elin og å være på stan alene. Fikk kjøpt meg en kjempesøt kjole som var satt ned fra 699 til 199, skikkelig røverkjøp, men utenom godis var det det eneste man fikk kjøpt med seg da kofferten var rimelig stappa på vei ned, så var ikke så mye plass dessverre. Ellers hamstret jeg også med meg MER hjem. Om folk ikke vet det så er det en type saft nærmest som har vært på det norske markedet i litt over ett år som heter MER som er en svensk drikke som har vært der så lenge jeg kan huske. Uheldigvis har ikke de som importerer det til Norge visst hva de har holdt på med da de har unngått å importere den beste av de beste, Päron MERen. I Norge har vi Appelsin og det er flott for den er god også, men Pære slår alt! Så den har man hamstra med seg, var trist at man drakk en flaske på bussen hjem bare.

Bussen hjem fra Sverige var tusen ganger mer spennende enn bussen ned. Fra Halmstad til Göteborg satt jeg med en eller annen dude fra ett land i nord-afrika. Eneste gangen jeg snakket med han var da han spurte om å låne telefonen min. Jeg sa ja, men jeg følte at han snakka i det lengste laget til å bruke en lånt telefon, jaja.. sånn går det når Eline nok en gang bestemmer seg for å være snill. Så når vi kom til Göteborg tømte bussen seg litt og jeg bytta plass sånn at jeg satt litt lenger frem bussen, men så var det enda en dude som spurte om å få låne telefonen. Nok en gang sa jeg ja og han gjorde seg i hvertfall ferdig fort. Så spurte jeg om jeg kunne få sitte med han i stedet, før jeg, eller rettere sagt min pappas navn, ble ropt opp på mikrofonen til bussen. Noen som hadde gått av bussen i Göteborg hadde nemlig vært så snille å lempe ut min koffert for å ta ut sin egen og så hadde de ikke giddet å ta seg bryet med å sette kofferten tilbake inn i bussen. Så da måtte jeg gjøre det selv. Så satte jeg meg igjen med den nye duden. Det viste seg at han var fra Washington DC faktisk av alle steder. Her sitter jeg på en buss til Oslo og så treffer jeg på en vaskeekte amerikaner! Han var på backpacking gjennom Europa og skulle reise videre til Afrika når han var lei Norge, var nettopp fylt 18 år og hadde ingen telefon på seg så foreldrene ante ikke om han levde eller ikke. De siste ukene hadde han ikke hatt peil på dag eller dato, eneste grunnen han visste hvilken dato det var den dagen var fordi det var 4.juli. Så jeg satt og snakket engelsk mer eller mindre hele veien fra Göteborg til Oslo. THAT WAS FUN! Vi ble stoppet i tollen på grensa også faktisk. De gjennomsøkte bussen med hunder og to gutter som satt foran meg og amerikaneren måtte tømme lommene deres for hunden lukta no i dem, men det var ikke noe der nå. Og så viste det seg at han nordafrikaneren som jeg satt med først og kompisen hans ikke ikke hadde noen slags form for papirer for seg så de ble tatt av bussen og måtte tømme alt av kofferter og sånn før de måtte pakke sammen og vi kunne fortsette videre. Vi var på tollen i mer eller mindre en time. Kom i hvertfall en time senere enn planlagt til Oslo og vi hadde ikke akkurat mye trafikk på veien.

Men så ja. Det var vel egentlig bare dette jeg hadde planer om å meddele. Nei, vent. Gjett hvem det er som har premiere billetter til Harry Potter og Halvblodsprinsen på Colosseum? That's right! ME!! ^^ YAY!!(takket være Andreas da, men det er allikevel dritkult!) og så fant jeg ut at ABC nyheter eller hva i huttihete det er den siden heter har en konkurranse hvor de tar med seg den de mener virker som Norges største Harry Potter fan på pressevsiningen av filmen den 13. juli. Så nå har man sittet og skrevet side opp og side ned over hvor mye jeg elsker Harry Potter og hvorfor jeg burde være vinneren av konkurransen. Så nå sitter man og håper at man får sett den den 13. juli også, men det er bare å vente og se.

Da skal man runde av.

Bye Bye :)

skoleslutt og tannlegebesøk

Uff.. der ble første feriedag brukt hos tannlegen sammen med min lillebror. Husker ikke om jeg har skrevet om at han klarte å slå ut de tre forreste tenna sine i Februar, men det klarte han da altså å gjøre når han var ute og akte. Så har det vært masse styr med disse tenna fordi det tannlegene har prøvd å feste til det lille som var igjen har falt av og sånn, og så har de endelig klart å feste på noe som satt og funket greit. Så klarer selvfølgelig min lillebror å slå tenna i bordtennisbordet som Løkeberg Skole har stående ute i skolegården, så den beskyttelses greia som var på tenna falt av og han klarte å slå løs den tanna tannlegene har klart å fikse best. Så da var det bare å hive på seg klær da Martine ringte og sa at jeg måtte følge han til tannlegen. Satt der i en sånn 45-60 minutter, var ikke veldig spennende og i hvertfall ikke de første 20 minuttene som gikk med til å gi han bedøvelse.

Men, men.. som sagt så er dette min første feriedag, noe som betyr at i går var det siste dag på norsk skole på over ett år! Fikk låne med meg norskboka for andre klasse da som jeg må lese i løpet av neste år. Har sett på innholdsfortegnelsen og pensumet ser mye morsommere ut enn det 1. klasse pensum var, så kanskje boka faktisk blir åpnet og lest i løpet av neste år.

Nå er det bare å bruke sommeren til å jobbe, jobbe og jobbe mer. Det meste jeg har fri på rad er vel 6 dager som skal brukes til visumintervju og busstur til og fra Ängelholm der jeg skal besøke Mosje og venner. Ellers skal det som sagt bare jobbes, og selvfølgelig se Harry Potter og Halvblodsprinsen, Bare 27 dager igjen!! ^^

stipend spørsmål

Hei og hopp!

Bare ett raskt spørsmål som jeg håper en eller annen som husker kan svare på.
Er det noen som reiser med Speak (eller en eller annen organisasjon i grunnen) som husker hvilke dokumenter de sa at du måtte sende og ettersende til lånekassen? husker ikke hva de sa med noe om hva vi som ikke har fått familie måtte sende inn istedetfor bekreftelse av plassering eller hva det var for noe


Natta

Hyttetur kos ^^

Der har man fått sovet ut etter en veldig koselig hyttetur med klassen, vel noen fra klassen i hvertfall. Hytteturen startet med en god å lang busstur på over 2 timer fra Oslo S til ett par stoppesteder før Holmsbu. Der tok vi som reiste ut på fredagen (Emmely, Sona, Harald, begge Sara-ene, Lise, Line og meg) bena fatt og gikk i mer eller mindre 40 minutter for å komme til hytta. Vi gikk forbi litt skog, og enda mer skog, og noen enger og noen dyr før vi endelig kom fram til hytta. Første inntrykket de fleste av oss fikk når vi kom inn i hytta var at den var kjempe koselig og søt og lukta var akkurat som på en sørlandshytte, og her befant vi oss i Hurum lissom.

Siden det regnet ute satt man inne hele kvelden og snakket. I løpet av kvelden spilte vi også kortskalle og vi hadde en god del morsomheter da folk mente at de absolutt ikke visste hvem det var de hadde. Men noe av det beste var vel at Harald ikke klarte å finne ut at han var Peter Pan selvom han hadde fått flere superlette hint, og Sara Larsen som slet med å finne ut at hun hadde Askepott og hadde fått de tre førstebokstavene og eneste hun klarte å tenke på var Askeladden. Men Line slo vel nesten alle, nå husker jeg ikke helt hvilken person hun hadde, men hun visste at det var en mann fra England, så klarte hun på en eller annen måte å gjette Mor Theresa, sist gang jeg sjekket var Mor Theresa en jente og ikke fra England. Kvelden var super mega koselig og vi satt oppe til sånn fire tiden og snakket.

På lørdagen dro Harald, Sara Larsen, Lise og Line hjem, mens Sona, Emmely, Sara Skei og jeg ble igjen og ventet på at Maja skulle komme ned. Tiden med å vente på Maja ble brukt til å spille enda mer kortskalle og alias. Alias var ett spill som var fantastisk moro. Man er på lag også trekke man et kort hvor det står et ord, kan være fra hvilken som helst ordklasse, også skal den ene prøve å forklare uten å bruke ordet og uten å oppgi bokstaver som er i ordet. Det var fantastisk mye rart som kom ut av munnen på folk når man spilte det. Etter at vi hadde spilt gikk vi ned og la oss på stranda, og når Maja kom badet Maja, Sara og Emmely. Selvom det ikke virket som at klokken var mye så nærmet klokka seg sånn fem, halv seks så da gikk vi opp og fyret opp grillen for da var det på tide med grillings. Kvelden på tilbrakt ute med snakking og spilling av, guess what, enda mer kortskalle og alias. Når klokken nærmet seg midnatt gikk vi inn og satte på film, American Pie – The Naked Mile. Var såpass trøtt at jeg sov en liten stund under filmen. Når filmen var ferdig satte vi oss rundt kjøkkenbordet og snakket enda mer. Vi la oss ikke før i sånn 5 tiden og da var det litt lesing av horoskop fra Majas blad, horoskopene var fylt med erotikk og hvor man skulle møte den rette eller no sånt.

Søndag var jeg den første til å hoppe ut/opp fra madrassen rundt 12.30. Lot de andre sove og stelte meg og laget frokost. Når den var ferdig gikk jeg opp og vekket de andre, da var klokken omtrent kvart over ett. Men det var kjempe koselig å spise frokost såpass sent. Etter frokost spilte vi enda mer kortskalle og igjen var det veldig morsomt. Så satte vi oss ut og bare pratet/leste blader, de andre leste ulike magasinblader, jeg holdt med til Donald blad fra før 1990.

Når tiden for å dra hjem kom, hentet faren til Sara oss så vi slapp å gå 40 minuttet til bussen igjen. Bilen var en 7 seter så man skulle tro det var god plass, men neida, bagasjerommet ble så fylt opp av bagasje og litt annet diverse at vi måtte klemme oss sammen 4 stykker i baksetet. Var ganske glad for at bilen var svær ellers hadde det blitt ganske mye mer ubehagelig enn det det var. Togturen fra Lier til Sandvika gikk overraskende fort, var nesten som at man tok toget fra Asker til Sandvika og ikke Lier. Tid generellt har gått superfort denne helgen og man skulle ønske at man bare kunne ha stoppet tiden og blitt der enda lenger.


Kudos til den som gidder å lese oppramsinga fra hytteturen :)

Må bare få slenge inn ett spørsmål til alle dere andre som reiser med Speak før jeg runder av. Dere vet den mailen Line sendte ut angående visumsintervju den 12. juni. Hun sa at det allerede er noen som har hatt intervju, men for å kunne få innviglet søknaden må man jo ha det skjemaet som skulle bli ettersendt fra USA. Da må det ha blitt sendt ut må det ikke? Eller er det flere enn meg som venter på det?


Det var spørsmålet, nå svar dxP


da rundes det av da. Ha Det Bra :)

tid........

Det er sykt rart hvor fort den siste tiden har gått. Mai var liksom over på to sekunder. Nå er det ingen flere langhelger før sommerferien, og det er bare 12 skoledager igjen. Jeg har ikke lenger noen forestillinger igjen å telle ned tiden på, de siste forestillingene mine var nemlig forrige uke.

På skolen skjer det ikke noe lenger, nesten i hvertfall. Får vite om jeg kommer opp i muntlig eksamen i morgen, er bare tre fag jeg kan komme opp i og folk i tredje klasse tror jeg det var sa at siden en hel klasse kom opp i skriftlig var det ekstremt liten sjanse for å komme opp i muntlig. Har lyst til å tro på dem, men tar eksamen egentlig litt som det kommer. Ellers, hvis ingen i klassen min kommer opp til eksamen blir det visningsklasse/tentamen i jazz på kvelden i morgen. Tentamen hvor alle som vil kan komme og se på ja, det blir kanskje bra egentlig for da slipper man å tenke på sensorene som sitter og ser på, og man får alltid et lite kick av å ha folk som ser på deg.

En annen ting som er sykt rart er at nå er det ikke mange dagene til de som er i USA nå reiser hjem. Jeg leser en god del blogger til folk som har vært over dammen i år, og har fulgt dem i flere måneder. Og nå er det maks 14 dager til og så er alle sammen hjemme i Norge igjen. Det er rart det. Når de har kommet hjem er det virkelig ikke lange til man reiser. Jeg reiser om minimum 2 måneder og 5 dager, og om 30 dager skal jeg på visumintervju på ambassaden før jeg busser eller toger ned til morfaren min og blir der i ett par dager før jeg kommer hjem og skal jobbe resten av tiden min i Norge. Trenger jo pengene så håper å få jobbet så mye som mulig i sommer, hvilket betyr at jeg også håper at så mange som mulig på kjøkkenet skal på ferie ett par uker i Juli så jeg får jobbet masse ^^

Med tanke på jobb må jeg faktisk runde av. Skal være på jobb om ca 1 time, og jeg skal øvelseskjøre ut (hvis pappa husker avtalen vel og merke), øvelseskjørte i går også, lang tur fra Asker til Lier til Slemmestad og tilbake til Asker og hjem. Er ikke så mange utkjøringer og slikt i bakker på vei ut til Tusenfryd så tipper det skal gå bra, så lenge trafikklysene er snille og ikke står på rødt. Grønne trafikklys liker vi, røde liker vi ikke.


Au revoir!

Vertsfamilie savn

I fravær av noe bedre å gjøre enn å rydde huset skriver jeg nå ett innlegg. Aner ikke hva jeg vil skrive om, men det er noe. Selvom det fortsatt er over 3 måneder til jeg reiser over til USA og det fortsatt er god tid til å få vertsfamilie, har jeg virkelig liten lyst til å vente lenger. Jeg vil ha vertsfamilie nå! Det er møkk å se andre få vertsfamilier og selv måtte vente. Overnattet hos Rikke i natt og fikk vite at hennes fetter har fått familie i Pennsylvania. Det er urettferdig! Jeg vil og vite hvor jeg skal tilbringe neste år, men det hjelper liksom ikke å drømme seg over til USA for da blir man bare deprimert av at man fortsatt ikke har familie.

Denne uka har vært rar, om det ikke hadde vært for at jeg på mandag har ekstraprøve med det ene nummeret mitt til forestillingene neste uke hadde denne tirsdagen vært siste gang på over ett år jeg satte mine ben inne på KGB. Det er sykt det! Forestillingene neste uke blir også syke. Da kan jeg liksom ikke telle ned tiden før avreise med forestillinger lengre. Da blir det bare jobbing på Tusenfryd, som jo også i grunnen er superduper morsomt, men allikevel blir det rart. Og å skulle forlate klassen min på Fagerborg om under en måned blir helt vannvittig. Blir lei meg bare av å tenke på det, kommer til å savne klassen noe sinnsykt.

Skal i grunnen ta å runde av innlegget nå før det blir ett veldig depressivt innlegg.

See ya.

orienteringsmøte og forsovelse

Huff...
Her la man seg tidlig i går kveld for å orke å stå opp i dag, men neida. Forsovet seg har man gjort.
Våkna klokken 7.00 av at min pappa kom og spurte om ikke jeg skulle på skolen. Har seriøst klart å sove igjennom 3 vekkerklokker som ringer hvert 10. minutt om jeg ikke slår den av.. og i på den siste alarmen ringer den igjen hvert tredje minutt. Pappa tilbø seg å kjøre meg bort til skolen, men er lite keen på å sitte på motorsykkel for øyeblikket så ditcher kor i første time for å fikse noen Amerika greier.

Hele denne uka har i grunnen gått med til skole, dans og jobb. Jobbet onsdag (Russens dag ^^ ), fredag og lørdag. På lørdag hadde jeg min aller første K2A vakt noensinne. For dere som ikke skjønner hva jeg plaprer om så betyr K2A at jeg har K2 vakt (sen vakt) og A står for ansvarlig. Det vil si at jeg var ansvarlig for vakten og var den som måtte dobbeltsjekke at alt var renta og ryddig, svinne ting og ta sjekklista over temperaturene. Det var gøy ^^ og hu som hadde pizza vakt gjorde faktisk som jeg sa og smurte panner og satte på pizza bunner til dagen etterpå så da slapp jeg det ^^.

Dagen i går gikk i grunnen med til bare USA greier. Først så fylte man ut DS-156 på www.usa.no, hjemmesiden til den Amerikanske ambassaden i Norge. DS-156 er (for de av dere som ikke vet) ett skjema man må fylle ut for å få bestilt visum intervju på ambassaden. Hadde egentlig planer om å sette meg opp på en av dagene Speak hadde satt opp (sånn at man kanskje traff noen andre Speak mennesker), men nei da. På hjemmesiden til ambassaden sto det «Day not available» eller noe på alle de tre dagene som Speak hadde satt opp, så endte med å bestille intervju til 30. juni.

Men så, etter jeg hadde gjort det så bar det avsted i bilen med mamsen og papsen til Rica Hotel Helsfyr for å gå på orienteringsmøte med Speak. Makan til langdrygte greier, men helt nødvendig allikevel. Vi satt der i mer eller mindre 3,5 timer med tilsammen en 20 minutters pause. Vi fikk vite generelle ting om organisasjonen vi reiser igjennom, vertsfamilie, områderepresentant, skole, forventninger, regler og mye annet. Besøksregler og slikt ble også gjennomgått. Ingen besøk før 1. februar, og kun av kjernefamilien. Ingen venner, så Nina, planen om å få deg til USA en eller annen gang i løpet av året går nok i vasken. Sorry dear. På slutten av møtet fikk vi utdelt hver vår bag som vi skal ha med på flyplassen så man finner de man skal reise med lett. Er min nye favorittbag for å si det sånn.. neon grønn og svart, alltid ønsket meg en sånn bag. Legger med bilde av den som jeg stjeler fra bloggen til Cecilie da jeg er for lat til å bruke tid på å ta bilde av den.

Jeg føler på meg at neste uke kommer til å bli super rar. Siste undervisningsuke på KGB, hvilket betyr at etter neste uke er det over ett år til jeg skal sette mine ben i de studioene igjen. Og jeg som har vært der ukentlig (med mindre det har vært ferier) siden jeg var 8. Det er sykt rart og veldig trist i grunnen. Har jo den siste tiden brukt forestillingene til å telle ned til USA. Før juleforestillingene var det 6 forestillings runder igjen. Nå er det bare to. Steppdansdagen 24. mai som bare er en forestilling (Kom og se! Showet er på Cosmopolit i Oslo, aner ikke hvor det ligger så ikke spør), og så er det Norge-forestillingen uken etter. Så er det ferdig. Er det ikke i grunnen også litt sært at siste forestilling jeg er med på før jeg forlater landet handler om Norge?

Ellers skal jeg runde av med gårsdagens sitat.

Carlina (programansvarlig på Speak): Dere har ikke lov til å bruke motoriserte ting, det er så strengt at dere ikke en gang får lov til å klippe gresset, hvis det ikke er med en sånn gammel sak som man dytter på.

30 sekunder etterpå-

Random Speak student: jeg lurte på, det forbudet mot motoriserte ting. Gjelder det støvsugere også?

Den Fantastiske, vakre Speak Bagen (takk til Cecilie for bilde)