Vertsfamilie savn

I fravær av noe bedre å gjøre enn å rydde huset skriver jeg nå ett innlegg. Aner ikke hva jeg vil skrive om, men det er noe. Selvom det fortsatt er over 3 måneder til jeg reiser over til USA og det fortsatt er god tid til å få vertsfamilie, har jeg virkelig liten lyst til å vente lenger. Jeg vil ha vertsfamilie nå! Det er møkk å se andre få vertsfamilier og selv måtte vente. Overnattet hos Rikke i natt og fikk vite at hennes fetter har fått familie i Pennsylvania. Det er urettferdig! Jeg vil og vite hvor jeg skal tilbringe neste år, men det hjelper liksom ikke å drømme seg over til USA for da blir man bare deprimert av at man fortsatt ikke har familie.

Denne uka har vært rar, om det ikke hadde vært for at jeg på mandag har ekstraprøve med det ene nummeret mitt til forestillingene neste uke hadde denne tirsdagen vært siste gang på over ett år jeg satte mine ben inne på KGB. Det er sykt det! Forestillingene neste uke blir også syke. Da kan jeg liksom ikke telle ned tiden før avreise med forestillinger lengre. Da blir det bare jobbing på Tusenfryd, som jo også i grunnen er superduper morsomt, men allikevel blir det rart. Og å skulle forlate klassen min på Fagerborg om under en måned blir helt vannvittig. Blir lei meg bare av å tenke på det, kommer til å savne klassen noe sinnsykt.

Skal i grunnen ta å runde av innlegget nå før det blir ett veldig depressivt innlegg.

See ya.

orienteringsmøte og forsovelse

Huff...
Her la man seg tidlig i går kveld for å orke å stå opp i dag, men neida. Forsovet seg har man gjort.
Våkna klokken 7.00 av at min pappa kom og spurte om ikke jeg skulle på skolen. Har seriøst klart å sove igjennom 3 vekkerklokker som ringer hvert 10. minutt om jeg ikke slår den av.. og i på den siste alarmen ringer den igjen hvert tredje minutt. Pappa tilbø seg å kjøre meg bort til skolen, men er lite keen på å sitte på motorsykkel for øyeblikket så ditcher kor i første time for å fikse noen Amerika greier.

Hele denne uka har i grunnen gått med til skole, dans og jobb. Jobbet onsdag (Russens dag ^^ ), fredag og lørdag. På lørdag hadde jeg min aller første K2A vakt noensinne. For dere som ikke skjønner hva jeg plaprer om så betyr K2A at jeg har K2 vakt (sen vakt) og A står for ansvarlig. Det vil si at jeg var ansvarlig for vakten og var den som måtte dobbeltsjekke at alt var renta og ryddig, svinne ting og ta sjekklista over temperaturene. Det var gøy ^^ og hu som hadde pizza vakt gjorde faktisk som jeg sa og smurte panner og satte på pizza bunner til dagen etterpå så da slapp jeg det ^^.

Dagen i går gikk i grunnen med til bare USA greier. Først så fylte man ut DS-156 på www.usa.no, hjemmesiden til den Amerikanske ambassaden i Norge. DS-156 er (for de av dere som ikke vet) ett skjema man må fylle ut for å få bestilt visum intervju på ambassaden. Hadde egentlig planer om å sette meg opp på en av dagene Speak hadde satt opp (sånn at man kanskje traff noen andre Speak mennesker), men nei da. På hjemmesiden til ambassaden sto det «Day not available» eller noe på alle de tre dagene som Speak hadde satt opp, så endte med å bestille intervju til 30. juni.

Men så, etter jeg hadde gjort det så bar det avsted i bilen med mamsen og papsen til Rica Hotel Helsfyr for å gå på orienteringsmøte med Speak. Makan til langdrygte greier, men helt nødvendig allikevel. Vi satt der i mer eller mindre 3,5 timer med tilsammen en 20 minutters pause. Vi fikk vite generelle ting om organisasjonen vi reiser igjennom, vertsfamilie, områderepresentant, skole, forventninger, regler og mye annet. Besøksregler og slikt ble også gjennomgått. Ingen besøk før 1. februar, og kun av kjernefamilien. Ingen venner, så Nina, planen om å få deg til USA en eller annen gang i løpet av året går nok i vasken. Sorry dear. På slutten av møtet fikk vi utdelt hver vår bag som vi skal ha med på flyplassen så man finner de man skal reise med lett. Er min nye favorittbag for å si det sånn.. neon grønn og svart, alltid ønsket meg en sånn bag. Legger med bilde av den som jeg stjeler fra bloggen til Cecilie da jeg er for lat til å bruke tid på å ta bilde av den.

Jeg føler på meg at neste uke kommer til å bli super rar. Siste undervisningsuke på KGB, hvilket betyr at etter neste uke er det over ett år til jeg skal sette mine ben i de studioene igjen. Og jeg som har vært der ukentlig (med mindre det har vært ferier) siden jeg var 8. Det er sykt rart og veldig trist i grunnen. Har jo den siste tiden brukt forestillingene til å telle ned til USA. Før juleforestillingene var det 6 forestillings runder igjen. Nå er det bare to. Steppdansdagen 24. mai som bare er en forestilling (Kom og se! Showet er på Cosmopolit i Oslo, aner ikke hvor det ligger så ikke spør), og så er det Norge-forestillingen uken etter. Så er det ferdig. Er det ikke i grunnen også litt sært at siste forestilling jeg er med på før jeg forlater landet handler om Norge?

Ellers skal jeg runde av med gårsdagens sitat.

Carlina (programansvarlig på Speak): Dere har ikke lov til å bruke motoriserte ting, det er så strengt at dere ikke en gang får lov til å klippe gresset, hvis det ikke er med en sånn gammel sak som man dytter på.

30 sekunder etterpå-

Random Speak student: jeg lurte på, det forbudet mot motoriserte ting. Gjelder det støvsugere også?

Den Fantastiske, vakre Speak Bagen (takk til Cecilie for bilde)